Noen årstall omkring
skoleverket i Sulitjelma

av Andreas Spjelkavik

Fra 1849 var Sjønstudal og Langvandet en egen rode i Stranden District med 2 ukers undervisningstid etter et vedtak i Skolekommisjonen fra 15. november 1849. Frem til utgangen av 1856 var det "Peder A. Nielsen som hadde Funchion som skolelærer" i denne roden. Ved Langvandet var det 13 skolepliktige barn i året 1860.
Den 28. oktober 1866 fattet Skolekommisjonen følgende vedtak: "Ligeledes bifaldes at Pladserne ved Landvandet danner en Exrtarode, hvor Skolen søges paa den beleiligste Tid af aaret, næmlig naar Skolen for øvrig hviler, og ved at Skolekommisjonens Ordfører bemyndiges til at træffe de dertil fornødne Forføyninger."
På et senere møte, 13. november 1866 ble det bestemt at det " I andledningen af Langvatten-kredsens Indlemmelse i Vattenbygdens Skoledistrict besluttedes enstemnig at denne kreds faar nummer 28".
Fra 1863 var Johan Hansen konstituert som lærer i kretsen og fra 1865 ble han beskikket i stillingen.
Den 16. september 1869 ble det gjort følgende vedtak for Langvandet "Til tilsynsmand i 28 kreds i stedet for den derfra udutflyttede Benjamin Andersen foreslaaes Søren Larsen, Fagerli eller i Tilfelde af hans Wægring Thomas Olsen; Osbak."
Fra møte den 3. mars 1871 kan man se at skolekommisjonen ikke anbefaler gymnastikk som tvunget fag i almueskolen. Derimot anbefaler kommisjonen at gymnastikk innføres som frivillig fag i skolen.
Langvannets krets hadde 10 skolepliktige barn i 1874.
På møte den 4. oktober 1876 ble det besluttet at skoleåret for ettertiden skulle være 9 uker, med 6 uker avholdt hos Søren Larsen i Fagerli og de siste 3 ukene hos Thomas Olsen på Osbak.
Kravet om 9 ukers skoleår for delt skole var fra 1860. Kan man av dette lese at det ved Langvannet først i 1876 var blitt delt skolegang i denne roden?
Fra møte den 14. mai 1877 ser vi av sak 6: "Ifølge forestilling af 24. april fra Søren Larsen, Fagerli anbefaler Skolekommisjonen for Kommunebestyrelsen at der til lettelse af den store Skydsbyrde der har ligget paa Langvandets krets tilstaaes af Skolekassen Langvandets Opsiddere hver gang for 2 mand af 2 kroner pr. mand for Skolematerialet opover fra Tveraamo til Langvandet". I samme møte ble Anders Helgesen, Laxaamark konstituert som lærer i "Sjønstaadalen og Langvandets kreds". Helgesen hadde da vært konstituert som lærer i denne kretsen fra 1874.
(Anders Helgesen var brorsønn til Mons Petter.)

Da Sulitelma Aktiebolags Gruber startet sin virksomhet i 1887 var det fortsatt omgangsskole her i dalen. Videre kan det av rapporter leses at det i 1890 var blitt 21 skoleelever ved Langvannet.
I 1892 fikk stedet et fast skolelokale da det ble avsatt et rom på Dampkjøkkenet i Furulund til dette formålet. Skoleåret ble da utvidet til 12 uker.

Furulund var den gang et hensiktsmessig sted å etablere skolen på fordi de langt fleste som arbeidet ved det nye gruveselskapet var beskjeftiget i Mons Petter Uhren Grufve eller i daganleggene som den gang lå i Furulund nede ved Langvandet. Senere flyttet bedriftens gjøremål innover langs Langvandet til Charlotta, Sandnes og Fagerli. (Vaskeriet og smeltehytta i Fagerli ble ferdigbygget og driftssatt i henholdsvis 1893 og 1894.) I tillegg til barn av verkets ansatte var det også skolepliktige barn på de fleste rydningsbrukene.
Undervisningen ble derfor flyttet innover til Losjelokalet i 1898. Denne bygningen var reist i 1897 og hadde sin beliggenhet sentralt i det som den gang var Sulitjelma.

Elevtallet ble stadig høyere og det ble nødvendig å bygge et eget skolelokale. Dette ble reist i 1900, på Sandnes der skolen ligger i dag. Dette bygget hadde to klasserom og et sløydrom. (Det var da i alt 78 skolepliktige barn på stedet.) Dette var til da den største skolebygningen i Skjerstad kommune.
I 1904 ble det bygget nok et skolehus på samme sted som i 1900. (Nå var det blitt 135 skolepliktige barn.) Denne bygningen hadde samme form som huset fra 1900, og det ble bygget i flukt med bygningen fra 1900, men noen få meter lengre mot øst.

I 1907 ble det bygget en bolig med leiligheter for to lærere. Dette huset ble revet for noen år siden og det ble senere satt opp en mer hensiktsmessig bolig på den samme tomten.

I 1908 starter skoleundervisning på Jakobsbakken i brakke IV. Frem til da måtte elvene fra Bakken bo hjemmefra når de gikk på skolen nede på Sandnes. Elevene hadde selv måtte holde alt skolemateriell de brukte frem til 1908, men fra dette året ble det fritt skolemateriell for elevene.
I 1909 fikk Jakobsbakken egen skolebygning. Bygningen hadde to rom, et for undervisning og et til læreren.

Et tredje skolebygg på Sandnes ble ferdig i 1912. (Nå var det blitt 380 skolepliktig fordelt på 7 klassetrinn med parallellklasser.) Det var en tømmerbygning med 4 undervisningsrom. Vi kjenner dette bygget som "Den gamle realskolen". I 1916 ble det startet kommunal middelskole i Sulitjelma. Skolen ble igangsatt i et av klasserommene i bygningen fra 1912.

I 1913 ble det bygget bolig på Sandnes for skolebestyreren. Samme år ble det innført ordning med byfolkeskole og 38 ukers skoleår i Sulitjelma.

I 1916 ble det bygget bolig for læreren på Jakobsbakken.

I 1918 fikk Middelskolen i Sulitjelma eksamensrett.

I 1919 ble det bygget ny skole på Jakobsbakken med internat for elevene fra Sagmo.

En større utvidelse av de to gamle skolebyggene fra 1900 og 1904 ble ferdig i 1920 og vi fikk da den gamle trebygningen som vi i dag kjenner som den gamle delen av "dagens skolebygning".

Middelskolen overtok i 1920 skolebygningen fra 1912.

I 1920 ble det også bygd et større hus på Sandnes som boliger for skolens lærere. Denne boligen ble reist øst for middelskolen. Huset hadde 4 leiligheter, samt flere hybler i en tredje "kvistetasje". Huset er senere revet og tomten er planert og benyttes nå til parkeringsplass ved skolen.

1942 ble Sulitjelma kommunale realskole nedlagt. En privat realskole uten eksamensrett ble igangsatt fra høsten 1943 og denne var i virksomhet til ut skoleåret 1946/47. Fra høsten 1947 ble realskolen igjen kommunal med eksamensrett.
Høsten 1944 ble det igangsatt en gymnasklasse i Sulitjelma. Elevene fra denne klassen søkte seg fra høsten 1945 over til andre skoler i landet og fortsatte sin videre utdannelse "over det ganske land".

I 1964 ble Jakobsbakken skole nedlagt. Elevene fra denne skolen ble overført til Sulitjelma skole og ble daglig kjørt til og fra skolen med bil.

I 1968 ble Sulitjelma skole igjen utvidet. Denne gang med en fløy som inneholdt bl.a. kontorer, toaletter, basseng, samt spesialrom som skolekjøkken og gymsal.
Samme år ble Sulitjelma kommunale realskole nedlagt. Til erstatning for denne undervisningen blir Sulitjelma skole "utvidet" til ungdomsskole med 9 skoleår.

Frem til 1913 hadde skolen i Sulitjelma status som Landsfolkeskole med 12 ukers undervisning pr år. Fra dette året ble skolen omgjort til Byfolkeskole. Dette resulterte i en del endringer lokalt for vår skole. En Byfolkeskole måtte ha boliger til sine lærere. Dette ble løst ved bl.a. boligbyggingen i 1913 og 1920. Så var det et krav at skoleåret skulle være minimum 30 uker, eller lengre. I Sulitjelma ble skoleåret økt til 38 uker. Det var også et krav om lokaler til sløyd og gymnastikk. Dette ble løst ved at man innredet den vestlige del av kjelleren i skolebygningen til sløyd (er i dag en del av biblioteket) mens man leide lokale til gymnastikk. De fleste år frem til den siste utbyggingen, ble et lokale tilhørende Sulitjelma Misjons- og Avholdslag (bygget 1918) benyttet til gymsal for elevene. Denne byggingen var ikke hensiktsmessig til et slikt formål, men det lå i skolens nærhet og som årene gikk uten videre vedlikehold var forfallet så stort at man de siste årene for "nyfløya" ble ferdig valgte og benyttet Losjen som gymsal. Det kan nevnes at fra omkring 1944 ble "sløyden" flyttet opp i 1. etasje i klasserommet mot vest, og senere til Realskolen.

Andre skoler i samfunnet omkring Sulitjelma:

Sjønstaa skole ble bygget i 1899. Foruten undervisningsrom inneholdt bygningen også bolig for læreren og internat for elevene.
Furuhaugen ble egen skolekrets og fikk eget skolebygg i 1913.
Hellarmo ble egen skolekrets i 1913. Undervisningen foregikk i en leid bygning.
Høsten 1908 søkte Det stedlige styret om pengestøtte fra det offentlige for å starte en Teknisk Aftenskole i Sulitjelma. Søknaden kom til myndighetene så sent at midlene som det ble søkt om da var fordelt for det året. Derfor ble søknaden avslått. Høsten 1909 igangsatte bedriften en Teknisk skole på stedet med en del av selskapets ingeniører som lærere. Det er ikke kjent hvor lenge denne skolen var i virksomhet.
I 1946 igangsatte bedriften en treårig lærlingskole med undervisning på kveldstid. Skolen hadde årlig 10 undervisningstimer pr uke i 10 måneder. Denne skolen var i drift frem til 1961 og i alt 55 elever avla eksamen ved skolen i løpet av de årene.
I 1970 startet gruveselskapet en praktisk/teoretisk "Gruveskole for fremtidige gruvearbeidere". Det ble ved skolen undervist i praktiske og teoretiske fag rettet mot gruvedrift. Den praktiske undervisningen ble utført av erfarne gruvearbeidere, mens den teoretiske delen ble besørget av ingeniører ved bedriften.
Jeg vet at bedriften i slutten av 30-årene også hadde yrkesrettede kurs for ungdom, men denne undervisningen har jeg ikke funnet noen dokumentasjon for.


© Sulitjelma historielag