Ferieminner sommeren 2008

Jeg er ei utflytta Sulisjente, var bare 14 år da vi forlot "tiabakken" og Sulis. Jeg flyttet sammen med mine foreldre og søsken til Mo i Rana i 1962. Senere flyttet jeg til Bergen, traff han som ble min mann. Vi flyttet til hans hjemsted, vi bygde oss hus på Valestrandsfossen på Osterøy. Osterøy er Nord - Europas største innlandsøy og ligger ca 2 mil nord for Bergen. Her har vi det kjempefint.
Jeg har vært i Sulis mange ganger, var der i sommer også. Det ble en litt spesiell og god tur i år. Først var vi, min mann og jeg på hytta ved Kjelvann hos min yngste bror Erling. Der hadde vi det koselig sammen med mine 2 andre brødre, Per og Cato og mine svigerinner. Fine turer og god mat. Vi var på tur til Dorro en dag, der ble fiskelykken prøvd, uten resultat. Vi kokte kaffe på bål og spiste medbrakt niste. Dagen etter i lett regnvær kjørte vi ned til Sulis, og var på tur til Furuhaugen.

Var og så på ruinene av gruvesamfunnet som hadde vært der. Videre oppover til et vann jeg ikke husker navnet på. Vi prøvde fiskelykken der også, men den fisken vi fikk den fikk friheten igjen. Vi kokte bålkaffe og koste oss med medbrakt niste. Koselig tur, men det jeg hadde gledet meg mest til var en tur på barndommens stier. Hadde fått fin kontakt med mine barndomsvenninner, Vigdis Lund i Askim og Wigdis Bogen på Fauske. Vi tre har bodd på "tiabakken" (Glastunesveien). Jeg har mailet en del med dem det siste året, ellers så har vi bare hatt sporadisk kontakt. Vi hadde tidlig i vår begynt å "snakke" om å møtes i Sulis denne sommeren.

I dag er det vanlig å ta mange bilder, i vår digitale verden knipser vi i øst og i vest. Det var noe annet før, da skulle vi stille opp av og til, det var ikke så vanlig med bilder av alt. Jeg har funnet et bilde av oss tre, og det er sikkert det eneste av oss tre samlet. Det er fra påsken i 1964, tror jeg. Jeg var på besøk hos Vigdis i "Toppenhytta" Skituren gikk til Dorro og Saulotoppen.

Vi var veldig spente på om vi skulle få det til. Vi klarte det. Møtte Vigdis L. på Dombås, og hun kjørte nordover sammen med oss. Jeg hadde ytret ønske til Wigdis B. at jeg hadde 2 spesielle ønsker for vår Sulistur. Det var en tur på Kusletta der vi plukket bær da vi var barn og til Qualekummen der vi badet. Jeg hadde ikke vært der siden jeg flyttet fra Sulis og det er 46 år siden. Ønskene ble oppfylt. Vi startet vår Sulistur en lørdag med sol og varmt vær. Kunne vi få det bedre, det hadde vært et par dager med gråvær tidligere i uka. Hvor skulle vi begynne? Fagerli ble valgt som startsted. Der var vi på kirkegården, hadde jo ærend der også. Vi var på museet. Der er det et maleri fra Furulund slik det var da jeg bodde der. Fantastisk. Det var mye annet å se der også, men alt kan ikke nevnes. Må sees, ta turen dit.

Videre gikk turen til Furulund. Mine ønsker skulle oppfylles. Parkerte ved hotellet og begynte på stia som går opp der (min mann var sjåfør for dagen, tror han fikk høre mye rart) med Wigdis B. som guide, hun hadde bodd der lengst. Det var mye skog på Kusletta, men det hadde jeg regnet med, hele Norge gror jo over med skog. Vi hadde en kjempefin mimretur. Tror ikke det vokser så mye bær der nå.

Ved Qualekummen

Turen gikk videre mot Qualekummen. Vi plukket multer og spiste på turen mot badedammen. Tenk det var vann i den, og vi måtte selvfølgelig vasse uti. Tenk en "tomotors" øyenstikker møte oss der. Akkurat som i gamle dager. Vi gikk ned stia som vi brukte da vi var barn, det gikk veldig fint selv om vi nå er litt mer tilårskommen og ikke så løs og ledige lengre. Da vi kom ned spaserte vi på "tiabakken" mellom husene der vi hadde bodd.

Etterpå gikk turen til Daja, kaffe og avec i campingvogna til Wigdis, der hennes mann Knut ønsket velkommen. Vi hadde en minnerik dag. Dette lever vi lenge på.

Hilsen fra Greta Tvedt (Dåbakk)

Greta Tvedt, Wigdis Bogen og Vigdis Lund.