Foto; Kjell L. Olsen Demonstrasjonstoget med faner, flagg og musikk.

De fleste steder i landet har etter hvert sløyfet den tradisjonelle førstemaimarkeringen med demonstrasjonstog og taler. Mange har nok med å tenke på seg og sitt og mener dagen har utspillt sin rolle. Men slik er det ikke i Sulitjelma. Her markeres dagen slik det har blitt gjort helt siden 1907. Og folk fra distriket velger å dra til Sulis og delta i markeringen. Selv om de fleste i Norge dag har det godt, er det fortsatt mange grunner til å vise solidaritet. Dagens hovedtaler, arbeiderpartiets sekretær, Raymond Johansen, viste til en verden i sterk endring. Mens Norge har den laveste arbeidsløsheten noen sinne, står en stor del av Europas ungdom utenfor arbeidsmarkedet. Han pekte på høyreradikale strømninger på frammarsj i Europa. Stor arbeidsløshet og høyreradikale ideer har tidligere vist seg å være en livsfarlig miks. Jahansen manet hver og en av oss til å ikke å godta og tolerere, men tydelig konfrontere når vi møter slike holdninger.
Per Gunnar Skotåm holdt apell og viste til at det ikke var et motsetningsforhold mellom det å kreve rensing av utslipp fra gruvene og ønske om ny gruvedrift. Han viste videre til at ideen om at Langvatnet var et deponi, ikke stemte. Vatnet var underlagt de samme bestemmelsene som alle ferskvann. Skotåm pekte videre på at søknader om gruvedrift mange steder blir møtt med sterk lokal motstand og ba arbeiderpartiets sekretær og andre med innflytelse om å formidle til næringsministeren at det lokalt er full tilslutning til ønske om ny gruvedrift i Sulitjelma.
Om formiddagen hadde Bodø-oktetten konsert med gamle arbeidersanger. - Helt fantastisk, imponerende flott, var de samstemte kommentarene fra en nesten fullsatt kinosal etter konserten.

Se film av førstemaitoget.

Trekningslite for lotteriet kan sees her.

Foto; Per-Ludvig Mosti Kim Lund og Ivan Kvam tok henholdsvis 1. og 2. plass i klassen for 800 ccm.

På lørdag ble det arrangert scootercross i alpinbakken i Daja. 27 scootere i tre forskjellige klasser stillte til start. Løypa gikk i "tour de ski" stil opp bakken med noen innlagte hopp underveis. Med hjelp fra Norsk Motorklubb i Bardu kunne Sulitjelma Fjellandsby arrangere scootercoss for første gang i Sulitjema. Det ble kjørt i tre klasser, 600 ccm, 800 ccm og åpen klasse. Det var mange ungdommer fra Sulitjelma som deltok og ga tilbakemelding på at dette var kjempeartig og spennende. Publikum så også ut til å kose seg, til tross for litt regn og sludd før pausen. Sulisungdommen gjorde det bra resultatmessig også, to førsteplasser.

Resultater:

Se video fra finalen i 800 ccm mellom Kim Lund og Ivan Kvam, begge fra Sulitjelma

Foto; Kjell L. Olsen Midtibrakka på Sandneshaugen er et av flere hus som står for fall.

Da det kommunale planutvalget hadde møte 15. februar etterlyste Linn Normann Godtfredsen (AP) hva kommunen har gjort i forbindelse med Coop-villaen, branntomta etter gammelposthuset i Furulund og Midtibrakka på Sandneshaugen. Administrasjonen svarte at prosessen mot et rivingspålegg for Coop-villaen ikke var startet, men det ble lovet at dette skal igangsettes. Når det gjelder branntomta etter gammelposthuset i Furulund er forsikringssaken nettopp avsluttet og man forventer at opprydding kommer i gang. Kommunen har kontaktet eier av Midtibrakka på Sandneshaugen, som har lovet å rydde opp. Rådmannen sier at eieren skal gis en ny, kort frist til å rive bygget. Kort oppsummert; ikke noe er gjort.
Mange er fortvilet over kommunal sendrektighet og mangel på initiativ og handlekraft i denne saken. Spesielt Coop-villaen, men også Midtibrakka og andre bygninger har dukket opp på sakskartet fra tid til annen gjennom mange år. Nærmiljøutvalget tok opp saken i 2007 og i 2010 var planutvalget på befaring. Rådmanenn uttalte da til Saltenposten at kommunen anså boligen på Sandneshaugen å være et problem for både miljø og omgivelser og at Coopvillaen var et bygg kommunen også skulle ta tak i. Det kunne også dukke opp flere, men det måtte de ta det litt etter hvert. Eieren av Midtibrakka ble tilskrevet, men siden har altså ingen ting skjedd. I januar 2011 ba planutvalget om status i saken og fikk til svar at huseieren ba om litt mer tid, men at han skulle gjøre noe med saken. - Vi følger ham opp, var den betryggende meldingen fra administrasjonen.
Politikerne presser på og administrasjonen vrir seg unna. Man kan spørre seg om dette skyldes frykten for egne "svin på skogen". Kommunen er som kjent eier av knuseriet, råmalmsiloen, flotasjonen, kissiloen og rødkontoret - alle bygninger der forfallet har kommet langt.

Se flere bilder.

Se Fauske kommunes egen informasjon.

I Sulitjelma er det 81 barn under 16 år, av disse bor 40% i Bursi.
Det er 200 personer som er 60 år eller mer. Mens denne gruppen utgjør 21% av Norges beflokning utgjør den 33% av innbyggertallet i Sulitjelma. 47 sulisværinger fyller 80 år eller mer.

Det poengteres ofte fra kommunepolitikerne at det er metallforurensningen av vassdraget fra utløpet av Langvatnet og ned mot fjorden, som bekymrer. Vi kan legge til at det finnes mye annen forurensning i Sulitjelma, som burde bekymre den politiske ledelse. Blant annet slippes den kommunale kloakken urenset ut i Langvatnet (og vassdraget). Mer alvorlig er alt som ligger skjult i fyllinga på industriområdet "Øyra". I sin tid ble 25 oljefat med PCB-olje fra bedriftens mange transformatorer gravd ned på industriområdet. Fauske kommune ved miljøvernleder ble tipset for minst ti år siden, også lokaliseringen av det nedgravde ble varslet. Ingen ting ble gjort. Om denne og mange andre nedgravinger nå ligger å lekker ut i Langvatnet og "vassdraget", vet ingen. PCB blir ikke målt, bare metallinneholdet i utløpet av Langvatn. Dette er Fauske kommunes ansvar å ha kontroll på.

Bergvesenet har ansvaret for gruvevannet. Det renner dobbelt så mye vann ut av gruvene nå enn det gjorde i 2010. Hvorfor vet de ikke, og bergvesenet har heller ikke planer om å finne det ut. Kobberinnholdet i gruvevannet er stigende, mens Ph'en er fallende, og ligger under 3. Jo surere vannet er, jo mere jernslam/oker felles ut. Dette slammet dekker nå store deler av utløpet fra Gikenelva.

Gruvevannet står i dag ca 60 meter oppe i fjellsiden bak bebyggelsen, og flere steder sildrer gruvevannet ut av skiferhamrene. Hvilke konsekvenser dette har, kan ingen sikkert si, men frostsprenging og utfelling av oker i bomiljøene har folk allerede erfart fra da Mons Petter-gruva var fylt til topps. At ingen i bergvesenet har sett det fornuftige i å samle gruvevannet for utløp på Langvassnivå ved Seksa-stollen, er det mange som forundres over.

I forbindelse med gruvestengingen ble det brukt millioner av kroner på å mure igjen gruveåpninger med lecablokker. Snart 20 år etter er det knapt spor av lecakuler i stollåpningene. Så var det altså ikke så viktig å stenge disse likevel, og det er de fleste i Sulis enige i.
Derimot står de store industribyggene etter gruvedriften for rov og ran, råmalmsiloen kaster ytterkledningen lengre enn sin skygge i østavinden. Flotasjonsbygget er så dårlig sikret at barn med enkelhet tar seg inn. Knuseriet står med sine knuste ruter og griner mot omgivelsene. Fauske kommune fikk i sin tid 11 millioner kr mot at de overtok eierskapet til disse bygningene. Hva vil politikerne gjøre med byggene i fremtiden?

Når og hvis politikerne i Fauske får på plass de krav som skal til for å få i gang ny gruvedrift i Sulitjelma, håper vi de også tar inn over seg at de innerste delene av Langvatnet i løpet av kort tid vil fremstå som en sandørken. Vi som husker alt arbeidet med å fordele avgangen fra flotasjonen ute i vatnet, vet også at det under vann er et gigantisk deponi av metallholdig gråberg og slagg. Det er ikke så mange literne som dekker over i de verste områdene i Langvatnet. Hva mener politikerne om det? Det er altså flere problem i vente, enn forurensning av vassdraget ned mot Fauske.

Vi forstår likevel at politikerne frykter at forurenset vann kan "komme i bevegelse", som avisene skriver om. Saken er at en stor hammer på nordsiden av Øvrevatn viser tegn til sprekkdannelse og man frykter at denne skal rase ut og skape en tsunami nedover mot fjorden. Som kjent er Øvrevatn en av Norges dypeste innsjøer, og 10 meter ned i vannskiktet kan ingen levende organismer være. Det er her hele metallforurensningen fra Sulis ligger, sammen med amoniakkholdig vann. Som vi forstår har politikerne ingen mangel på problemstillinger og tema de kan ta opp med statssekretæren når hun kommer til Sulitjelma. Hvis de da klarer å fokusere på mer enn vassdraget og ny gruvedrift.

Det andre spørsmålet folk stiller seg er hvem som varslet beboerne i Sandnes 39? I følge pålitelige kilder var det den siktede mannen selv som varslet den nærmeste naboen, som igjen varslet videre. Hvis personell, enten det er fra psykiatrien eller politiet i Bodø, skal kjøre fra Bodø til Sulitjelma for å avklare en sak, tar det minst 1,5 time. Som politiet selv har forklart til avisene så var brannen et faktum før de nådde frem. En slik situasjonen kan ikke folk i distriktet leve med. Alle i Sulitjelma priser seg lykkelig over at det ikke gikk liv tapt i brannen. Men konsekvensene for familiene som bodde i huset er likevel dramatisk. De fleste mistet alt de eide og små barn har fått et juleminne de burde vært foruten.

Kunne ting vært gjort annerledes, så er etterpåklokskap en bra sak. Vi håper de rette innstanser tar dette inn over seg når de omsider får tid til å etterforske brannen. Et siste ønske for fremtiden til slutt. Måtte lokalsamfunnet slippe å ha nok en brannruin liggende urørt i bomiljøet. Det er nå ett år og tre måneder siden "gammelposthuset" brant ned i Furulund, og rydding gjenstår ennå.

.	Statssekretær Rikke Lind er bedt om å komme til Sulitjelma på befaring

Les artikkelen om "gruvedriftens dilemma" på NIVAs nettsider.

lise@newson.no
Tlf. 907 25 107

Foto; Wenche Spjelkavik Jan Hugaas og Jan Mattson har endelig fått "Festus" (til venstre) og "Sorjus" på skinner. Det siste loket er det eldste, antakelig mer en 70 år gammelt.

Sist uke fikk fem gamle gruvelok endelig komme ut i frisk luft, etter mange lange år i surt gruvemiljø. Jan Hugaas, Jan Mattson og Trond Helland har stått for arbeidet med å få løs rustne bremser og dra lokene ut til knuseren fra oppholdsstedet nesten en kilometer inn i Grunnstollen.
- Når vi først fikk løsnet bremsene, så rullet hjulene så lett som bare det, sier gjengen og roser de som hadde vedlikeholdet da gruva var i drift.
Sist fredag gikk siste etappe fra knuseren og ut i dagen, der Jan Hugaas og Jan Mattson fikk satt lokene på skinner ute på gruvetippen. Av de fem lokene er det tre elektriske som har navnene "Flipper", "Festus" og "Sorjus". De to diesellokene er "Nødfaring" (brukt på -233) og "Åge". Ei gammel vogn fra Ankerløkkens Mek. Verksted er også kommet på skinner, samt "Lotte", som har stått alene på gruvetippen i mange år.
Besøksgruva har i sommer hatt to av sine tre driftslok til full overhaling hos Acustus AS i Sørfold. Det første 3-tonns Levahn-loket er allerede kommet tilbake og i drift, mens det såkalte "Bertnes-loket" er ventet til gruva denne uka. Begge disse lokene kom til Sulitjelma Gruber i 1967, og 44-åringene ventes å bli i topp stand til vintersesongen i besøksgruva. Bare den to år eldre "Kari" gjenstår for full restaurering til våren. Av andre ting som er brakt ut i frisk luft kan nevnes deler av borekrona fra fullprofilboringen av Robbins sjakt.

Se flere bilder.

I det nye kommunestyret har den sosialistiske siden 57 prosent av kommunens velgere bak seg. Dette skulle tilsi sosialistisk styre de neste fire årene, men slik er ikke automatikk i Fauske. Det knytter seg stor spenning til hvem som skal samarbeide i det nye kommunestyret. Arbeiderpartiet har før valget ymtet om et mulig samarbeid med Høyre. Det er de "uoverstigelige" personkonfliktene mellom AP og Felleslista som vedlikeholdes. Dermed kan AP hjelpe frem valgets taper, Høyre, til tross for sosialistisk valgseier.

Foto; Wenche Spjelkavik Mellomtrinnet på Sulitjelma Skole på omvisning i valglokalet, og får se valg i praksis. Espen Setså (i bakgrunnen) forklarer hvordan stemmegivingen foregår.

I forbindelse med innsamlingen har Østbø utarbeidet følgende informasjon;

• Om kampanjen
• Hvilket avfall kan leveres

Foto; Kjell L. Olsen Ingeniørgeolog Harald Rostad la fram rapporten som kartlegger skredfaren i Sulitjelma.

Rundt femti sulisværinger hadde møtt fram for å få informasjon om skredfaren i Sulitjelma. Det var en av forfatterne bak den nye rapporten, ingeniørgeolog Harald Rostad, som la fram resultatet av arbeidene som han selv og geolog Arne Sivertsen har utført for Fauske kommune. Rapporten viser at deler av bebyggelsen ligger innenfor det som betegnes som rød sone, med høy risiko for steinsprang. I rapporten foreslår forfatterne at kommunen krever utredning av skredfaren ved all framtidig nybygging i Sulitjelma. Nybygging innefor rød sone vil under ingen omstendighet bli tillatt. Det vil si at om et hus innenfor rød sone brenner, vil det ikke bli tillatt å bygge opp huset på den samme tomten.
Rostad åpnet møtet med å påpeke at skredfaren ikke er større nå enn den har vært tidligere. Han avsluttet med å berømmet Fauske kommune, som hadde vært sitt ansvar bevist og sørget for å få utført skredrapporten. Fauske kommune er i så måte bedre enn 99% av kommunenen i landet. Ordfører Odd Henriksen var fornøyd med at kommunen hadde kommet fort i gang med å kartlegge, men trodde det ville ta mange år før man ble ferdige med å planlegge hvor og hvordan man skal gå igang med sikring. Også senioringeniør Håkon Pedersen fra NVE region nord orienterte om skred og flomsikring, og ansvarsforhold. Fra salen ble det stilt spørsmål om spesielle fjellområder der lokalkjente mener det er sprekker som utvider seg. Harald Rostad sa de var villige til å foreslå oppsetting av enkle måleinnretninger, slik at folk selv kan følge med. Han var også villig å komme på nye befaringer i områder som ikke var tatt med i planen, blant annet på "Inner-Sandnes". Det kom også spørsmål om hvordan oppsamling av vann inne i fjell ved gruvestenging kunne påvirke rasfare, men dette fikk man ikke noe klart svar på.

Trekkfuglene

Når ankommer de Sulitjelma?

Rettelser til
Suliskalenderen

Sulitjelma hytteforening

Fotoalbum fra Sulitjelma

Sommerfugler i Sulitjelma

ETTERLYSNING

Hvem er dette?

Resultatliste
Kobberløpet 2012